Linea Sandbakk
Det er vanskelig å finne en person å gi opphavsretten til diagnosen «Hypofysesvikt». Det som kommer fram under leting i historikken under sykdommer som har sitt utspring fra hypofysen, er en videreutvikling av begrepet hypofyse på gammelgresk, ἀδήν, av den greske legen Galen. ἀδήν betyr kjertelen.
Bakgrunn
Galen beskrev hypofysen som en del av en serie sekretoriske organer for utskillelse av slim i nesen. Senere overtok anatomisten Andreas Vesalius og oversatte ἀδήν med glans, i quam pituita destillat, som betyr «kjertel der slim drypper».
Vesalius brukte også navnet glandula pituitaria, hvorav det engelske navnet hypofysen senere er avledet fra. Anatomisten Samuel Thomas von Sömmerring innførte navnet hypofyse. Dette navnet består av ὑπό («under») og φύειν («å vokse»).
Sömmerring brukte også uttrykket appendix cerebri som benevning på hypofysen. Uttrykket appendix cerebri er utgangspunktet for navnet hypofyse oversatt til andre språk, som Hirnanhang på tysk og hersenaanhangsel på nederlandsk.
Om Galen
Dr. Galen blir omtalt med forskjellige navn. Han var kjent i sin tid som von Galen av Pergamon eller Galen aelius. Fornavnet skal visstnok ha vært Clarissimus med forkortelsen Cl. Nå blir han oftest omtalt som Galen.
Galen var en ledende lege i antikken. Hans skriftlige arbeidskontakter fra 2. århundre var tidsregning fram til renessansen, 1400 år senere, ble oppfattet som betydelig medisinsk autoritet. Han skrev 500 bøker. I alt skrev han 20000 sider, noe som tilsvarer ca. 65 bøker på ca. 300 sider.
Galen gjorde mange funn innen anatomi og kombinerte dette med sin medisinske kunnskap basert på sin innsikt fra arabisk, egyptisk, gresk og romersk kultur. Vi vet at Galen ble født i år 131. Det er usikkert når han døde, mye mulig mellom år 201 og 216.